29/06/22

Fra 11 til 24 på 8 timer

Ja da, the Cat er fortsatt i værmodus der han sitter klokka 16 i solveggen og konstaterer at det er skyfri himmel og 24 grader i skyggen. For bare 8 timer siden var det nemlig 11 grader og regn. Det er med andre ord hope in a hanging snore, som en viss fotballtrener en gang sa. 

Så: Etter en utsøkt fiskesuppe og en like utsøkt bit sjokoladekake, begge deler courtesy of det strålende etablissementet Kysthotellet i Rørvik i Ytre Namdalen i Trøndelag, kommer her en ganske tidlig oppsummering av hovedturens første ordentlige sykkeldag. 

En stort takk, før vi går videre, til Anne Grethe Eriksen og hele personalet ved Kysthotellet, det var godt å være tilbake hos dere etter 5 år. Like koselig, jeg hadde nær sagt, som alltid, takk for all forpleining og masse lykke til med drifta framover.

Da klokka klang klokka sju i morges, var det med forventning og beven at Trøndelags aller siste kommune, Nærøysund, skulle tas nærmere i øyesyn fra sykkelsetet. Kommunen i Ytre Namdalen ligger omtrent midt på Norskekysten, og har fjord og fjell - og -som nevnt i går -7000 øyer og holmer.
Dermed er dette et eldorado for kajakkpadlere, selv om de må regne med å måtte styre unna alle mærene, Nærøysund er nemlig Norges største oppdrettskommune.

Etter gårdagens raljering over meterologenes treffsikkerhet, var det med et visst håp jeg sjekket siste værmelding klokka 23 i går kveld, da værmeldingstjenestene Yr og Storm for en gangs skyld var enige: Det skulle slutte å regne ca kl 06.00 i dag. Richie la derfor i vei på dagens solotur i 8-tida, helt uten regngevanter, for ganske tidlig å innse at akkurat der ble tabben selvsagt begått. Det begynte nemlig snart å både regne og yre igjen, og først klokka 09.54 kom siste dråpen fra oven. Da var jeg ankommet fergeleiet ved Hofles, og hadde allerede rukket å bli både kald og våt. Heldigvis tørka det opp etter hvert. Så til de grader. 

Turen langs fylkesvei 770 og 769 var ellers aldeles nydelig, flat og fin, og med masse nylagt asfalt under hjulene. Lukta av fjære sjø, ispedd den umiskjennelige lukta av naturens grøde etter regnvær, (sånne ting man aldri får med seg om man kjører bil eller motorsykkel), gjorde dagens økt til en mjuk og fin start på det som etter hvert skal bli hele Helgelandskysten.

Kommunesenteret Rørvik, også omtalt som "kystbyen Rørvik", ligger forøvrig vakkert plassert ved Nærøysundet. Her har de både flyplass og daglige anløp med Hurtigruta - eller den nye konkurrenten Havila Kystruten. Og så har de det moderne kystmuseet Norveg her, som forteller historien om kystkulturen og fiskeren som har jobbet i den i generasjoner.

Jeg møtte to kjekke karer på fergeleiet som var på langtur fra Nordkapp til Krødsherad, og som alltid når vi litt spesielle, i bunn og grunn kanskje inadvendte, tursyklister møtes, ble det en hyggelig passiar om opplevelser i nåtid og fortid, og masse lykke til videre.
Det virker som det er blitt utrolig mange flere som legger ut på sykkel-langtur nå enn for 10 år siden, og akkurat det synes the Cat er en betryggende utvikling, helt uavhengig av de latterlig høye bensinprisene. 

Nå går turen videre med buss innom Norges minste by (quiz-spørsmål, du får finne ut selv hva den heter om du ikke vet det), før et bussbytte i Foldereid og videre til Brønnøysund i Nordland fylke. Derfra starter det på orn'tlig nordover. 

Brønnøy og Sømna. Richie the Cat skal på en måte.....hjem. Mer om det i morra.

Hele fanklubben samlet i det katten skulle passere. Yess, vi hadde mye å snakke om!

Her, i Villa Det Glade Vanvidd langs fylkesvei 769, kan jeg tenke meg at det sikkert
kan være mye artig som skjer.

En sykkel, et melkespann, og litt blomster. I Nr 365 bor det garantert trivelige folk.

Der var du ja! Kommune # 50 av 50 i Trøndelag før og nå.

Innløpet til Rørvik behørlig annonsert.

"Sjømannens hustru" står ved havna i Rørvik og skuer utover, og symboliserer
på sitt vis en dramatisk historie.

Vertskapet på Kysthotellet i Rørvik!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar