Lurt av øyet

Overskriften viser ikke til bildet, bildet er bare en illustrasjon på dagen.

Nei, vi snakker optiske illusjoner. Fascinerende greier. Noen ganger når man sykler bortetter vegen, på det man tror er flatmark, virker alt usedvanlig seigt og tungt, og man tenker at man må være ekstra sliten, eller at motvinden er sterkere enn man tror. Og så viser det seg at man egentlig sykler i 5-6 graders oppoverbakke. Det ser bare absolutt ikke sånn ut. 

I dag var en slik dag. MYE bortover første halvdel var egentlig oppover. Etter en voldsom oppoverbakke fra start, mye av den inne i den kalde, lange, bratte og fæle Lotetunnelen, stupte det ned til fergeleiet, der ferden fortsatte over til Anda i Gloppen kommune. 

Ikke mye pusete over denne. Verken med eller uten h.

Det som tilsynelatende var ganske flate strekninger, men som tydeligvis ikke var det likevel, (det merket man først da man syklet tilbake, ti-hi) gjorde de 4 mila til grense Sunnfjord smått slitsomme. 

Der kommuneskiltet står, er det ikke fryktelig langt til Førde, men der har katten vært før, så da passet det bedre med en makelig lunsj på en bensinstasjon i Byrkjelo. Der de forøvrig vartet opp med 28 kr blank for 95 oktan. Vi er tross alt på pinsetrafikkerte E39, høhø, og selv om Byrkjelo mest er som litt stort veikryss, har de en ganske morsom skulpturpark der, og et av landets største produksjonsanlegg - for gulost. 

Skulpturparken i Byrkjelo

Etter hvert tørket veibanen helt opp etter natteregnet, sola tittet fram, temperaturen steg et par grader, og turen tilbake til fergeleiet ble en fin opplevelse i så vakkert landskap som bare Mor Norge kan by på.

Som inne i et postkort

Take a walk on the wild side? Om du skjønner hva jeg mener....

Vel tilbake i Nordfjordeid var det tid for en liten belønnings-is, og en like liten rusletur gjennom koselige, verneverdige Eidsgata. Selveste Riksantikvaren har sagt at husene her er så gamle at de er definert å ha nasjonal verdi. 

Eidsgata i Nordfjordeid

Det må også fjordhesten sies å ha, den er et av Norges nasjonalsymboler, og den har vel mer eller mindre sitt opphav på Vestlandet. Naturligvis finner vi da Norsk Fjordhestsenter i Nordfjordeid, men det var pinsestengt for anledningen. Ikke at det gjorde noe, the Cat har nemlig fått "ridd" nok de siste to dagene. 

Nå gjenstår det bare én kommune i Trøndelag, og et mindre antall oppe i Nordland. Det er snart klart for sommertur. Rørvik. Brønnøysund. Kystriksveien. Med mere. 

Men i morgen? Nei, da skal katten bare ligge godt kveilet sammen på sofaen og dovne seg. Det er tross alt fortsatt pinse😉

Mange spennende møter på vegen....