Ufyselig type

Ufyselig type vær altså.

Det er noe med 10 grader og regn som ikke helt harmonerer med det gode liv og definisjonen av kos, uansett hvordan man snur og vender på det. Spesielt når man sitter time etter time på sykkelsetet. 

Jepp, no fikk vi 'an, som de sier på nordlandsk. Spesielt jeg, som MÅTTE gjennom hovedturens siste kommune. Min kjære bare kikket ut av trailerpark-hytta, grøsset over været, ikledde seg en haug med gevanter og fant veien den ene kilometeren ned tilbake til Jektvik ferjekai, der hun på en lokal mjølkerute av en rutebåt til slutt fant veien helt til Bodø, fullstendig tørrskodd. Godværssyklist, med andre ord. 

Sykkeldagen i dag orker jeg nesten ikke skrive om, men den er nok definitivt blant de topp 10 kjipeste i Richie the Cat's sykkeltur sin 10-årige historie. En ting er å sitte og tråkke ute i silregnet i 10-11 grader, noe annet er disse vente-på-ei-ferge-stoppene man stadig får som avbrudd. Flere steder er det ikke så mye som et skur å stikke hodet innunder, og når man kommer ombord i ferga og tenker at man skal varme seg litt; vel, det er først da man merker hvor våt man er, og så blir man kald i stedet for varm. Når det virkelig regner, er det nesten ingenting som kan holde vannet helt ute. Selv alle motorsyklistene fra fjern og nær, som dryppende og kalde ankom dagens to fergeleier, kan underskrive på det.

'Tilfluktsrom" på Forøy ferjekai. 

Det begynte greit i morges - den første halvtimen - oppover Ågskardet, som ganske riktig må være et skar. Google maps lovet 'stort sett flatt', men det var et understatement gitt, det gikk mest i motbakke opp til det 3,2 kilometer lange røret Straumdalstunnelen, som for så vidt gjorde tilværelsen tørr og fin en stakket stund. 

Ikke noe for klaustrofobikere. 

Etter hvert dukket det etterlengtede skiltet til Meløy kommune opp, kommune 12 av 12 på denne turen. Det ble en rekordrask fotoshoot ved kommuneskiltet.

Meløy sin claim to faim må kanskje være at de har Nord-Europas lavestliggende isbre. Den heter Engabreen. Og kanskje at de er Helgelandskystens nordligste kommune? 

Som det nå enn er, jeg har kommet meg til Ørnes, kommunesenteret, endestasjonen for turen, og det er på tide å legge skoa på hylla, det vil si sykkelen i rutebussen. 

Destinasjon Bodø. 

Fæsten e slutt, kara, som han sa, partyløva. Hovedturen 2022 og Helgelandskysten er et tilbakelagt kapittel. Men i Bodø kan det nok bli litt 'fest' i kveld likevel. For en fest har det vært. Fra 28 grader i Rørvik, i Brønnøysund og på Vega, til et fantastisk stopp i Sandnessjøen, til magiske Træna. Og til 10 grader, regn og tung skodde over Bodø i kveld. Det har jammen meg vært ei variabel uke. 

Nå gjenstår det bare et lite sykkel-nachspiel før alt er over for alltid. (Ja, jeg vet det kan høres dramatisk ut) 

Jeg har brukt å dra hjem før jeg drar på nachspiel, men det er jo egentlig bare dumt, så nå kjører vi bare på. 

Mo i Rana: Jeg er på vei! Tar med godt drikke - og en sykkel!